1: Jeg skal flytte, fra Asker til Lillehammer i ca April, dette tar enormt med energi osv slik at blogg ikke er en pri.

2: Begynt på Ritalin – Noe som faktisk gjør at din kreative evne betraktelig nedgraderes.

3: Jeg har vært syk, både Psykisk, og Fysisk.

4: Jeg skal nå dra den 28 Oktober til Lillehammer. Der blir jeg til Januar, pga praktiske ting som må fikses.

5: Januar, februar og Mars er i “flyttingens tegn”

Osv, osv osv……..

Jeg tror ikke at denne bloggen har noen ekstremt god sjangse til å overleve til April. I Mai neste år er faktisk en dato jeg ser for meg at blogging kan bli en pri, igjen, Synd, men sant. Så får vi se da, om jeg har rett. Uansett takk! Til ALLE, og en ekstra takk til Captain Charisma som er grunnen til at denne bloggen finnes! Et ekstra takk må sendes også til Phr34K som er grunnen til at denne bloggen fines, men pga helt andre grunner! (Frode smiler hemlighetsfull og blinker lurt, for Phr34K er den eneste som forsto det hintet)

SÅ, alle mine venner, jeg tror vi ses igjen i Mai, og vist jeg orker og har tid før. Så vi får vell avlutte med et sitat fra meg ” Se or Not er en blogg “En blogg med “Cojones”, fordi den som skriver den tåler ballespark eller to” (Frode i en e-post)

Se YOU or not – Mao 2011

Skal jeg være helt ærlig er jeg ikke ekstremt interessert i Norsk fotball. Jeg ser landskamper, og jeg kommer til å se Cup finalen i år. Vm, em og Nederland – Der har du meg. Premier League er også noe jeg ser vist det er noen lag jeg liker som spiller. Så jeg vil vell se på meg selv som litt under gjennomsnittet interessert i fotball. Så idag er det da “serie finale” i fotball, Rosenborg imot Vålerenga. Vinner Rosenborg i dag, da visser de med ekstremt stor sannsynligvis hele greia. Jeg bryr meg egentlig ikke, så lenge Strømsgodset er over grensa for nedrykk, noe som skjer i år. SÅ i ære for denne dagen: De beste fotball filmene i mine øyne. Må innrømme at det faktisk var litt vanskelig da jeg ikke har sett så mange fant jeg ut, men her har du nå lista:

5: Bend It Like Beckham – Skru’n som Beckham (2002) Omtale (Fra LoveFilm)  Jess er andregenerasjons innvandrer i England, og vil mye heller kle seg i fotballdrakt enn sari. Moren og faren fortviler over datterens gutteaktige, vestlige interesser. De mener fotball hindrer Jess i å finne en kjekk mann og å bli flink på kjøkkenet. Jess trosser foreldrene og tilbringer fritiden i parken med løkkefotball. Der blir hun oppdaget av Jules, en jevnaldrende jente som spiller på det lokale damelaget. Jess og Jules blir gode venner og samspillet deres er et farlig angrepsvåpen. Jess har ennå ikke fortalt foreldrene at hun er blitt med på laget. Da de får greie på det er fotballeventyret kanskje over. Jess ryker også uklar med Jules fordi begge er svake for treneren. Enda verre blir det når søsteren til Jess skal gifte seg samme dag som det spilles finale i en viktig fotballturnering. Den kan avgjøre om Jules og Jess får oppleve proffspill i USA. Bryllupsdagen kommer og avspark tas i finalen uten Jess på banen. Første omgang nærmer seg slutten. Så får Jess hjelp fra uventet hold.

Hvorfor se den? Søt liten film som ikke nødvendigvis tar seg selv på alvor. Den er litt “tynn”, men den er så “sukkersøt” at du ikke klarer å ikke like den. Jeg husker når jeg så den, før hysteriet rundt filmen begynte, og jeg likte den veldig godt. Etter at den ble blåst helt til himmels i mediene ble jeg litt nysgjerrig, så den igjen og skjønte ikke helt at den skulle være så ekstremt bra. Karakter 8 av 10 – Søt, men ikke fantastisk.

4:  Kicking and Screaming (2005) Omtale (Fra LoveFilm)  Will Ferrell spiller hovedrollen i en livlig komedie om en hard og konkurransepreget verden… lilleputtligaen i fotball! I «Kicking & Screaming» spiller Ferrell Phil Weston, en gjennomsnitts familiemann som hele livet har måttet rette seg etter sin overdrevent konkurransepregede far, Buck. Når Phil bestemmer seg for å trene forballaget til sin 10 år gamle sønn, får han sin far som motstander. Buck trener nemlig ligaens beste lag. Gamle regnskap skal gjøres opp og Phil og Buck oppdager at de begge er beredt til å gå svært langt for å vinne mesterskapet.

Hvorfor se den?  En undervurdert film spør du meg. Jeg likte den veldig godt, og selv om dette er litt mye “disney happy forever after” film, så betyr ikke det at den er dårlig. En film som har sine gode og dårlige elementer, definitivt. En familie film om fotball og ikke minst om hvordan å ikke være fotball far. Karakter 8 av 10 – Søt suppe som passer i de fleste situasjoner!

3:  The Football Factory (2004) Omtale (Fra LoveFilm) Tommy Johnson er en noenogtyveårig ultrafanatisk Chelsea-fan. Tommy lever for helgene, tilfeldig sex, drikke, øl og dop. Og å banken livskiten ut av noen. Nå skal Chelsea møte erkefiendene fra Millwall i FA Cupen, Tommy og gjengen er allerede i gang med å planlegge begivenhetene utenfor banen. Tommy har startet en bandekrig mot Millwalls hooliganfraksjon, men en rekke blodige mareritt får ham til å nøle… Den talentfulle engelske regissøren Nick Love har basert manuskriptet på en av de mest omtalte engelske bøker i nyere tid, John Kings The Football Factory. I en gripende rå og autentisk stil skildres et barskt voldssamfunn, hvor fotballfans ligger i krig med andre fotballfans, og hvor det er kampen utenfor banen som betyr noe. The Football Factory er en adrenalinpumpende filmeksplosjon og et ufiltrert blikk inn i en virkelig verden full av hat, hevn og brutal vold!

Hvorfor se den? Denne og de to neste bærer preg av alvor. Alle av dem er mer eller mindre “tøff i trynet” filmer, som har fotball i barrunden selv om det er et viktig element. Så jeg hadde virkelig et problem i hvordan filmene skulle være iforhold til hverandre, og skrive noe individuelt om alle. Beskrivelsen sier mye, og jeg gir alle filmene Karakter 9 av 10 – Rett og slett knall gode filmer, og alle har en historie jeg mer eller mindre falt for. Så det jeg skriver nå, gjelder også for de 2 neste filmene, bare med andre historier, andre skuespillere og andre gode kvaliteter. Derfor ser jeg ikke noe poeng å skrive individuelt om de 2neste, men referer til denne.

2: Green Street Hooligans (2005) Omtale (fra LoveFilm) Etter feilaktig å ha blitt kastet ut fra Harvard for besittelse av narkotika, drar Matt Buckner til London for å bo hos søsteren sin. Her blir han introdusert for engelsk fotball, og det blir et møte med en verden fylt av nådeløs fotballvold og hooliganisme. Matt blir rystet av det han ser, men merker seg også lojaliteten, vennskapet, fellesskapet og æren i miljøet, og det går opp for ham hva det vil si å ha venner i ryggen. Det tar ikke lang tid før han selv står side om side med resten av medlemmene i hooligangjengen “Green Street Elite”, foran tiårets kamp mellom erkerivalene Millwall og West Ham. Forbered deg på en brutal filmopplevelse fra fotballvoldens virkelige verden! Filmen har vunnet adskillige priser, og den kvinnelige regissør og tidligere verdensmester i kickboksing og karate, Lexi Alexander, har dratt veksler på sin fortid som hengivent medlem av Mannheim City Boys’ hooliganavdeling! Elijah Wood (Ringenes herre) spiller den uerfarne Matt, som får sin adgangsbillett til voldsfanatismen av britiske Charlie Hunnam (Cold Mountain) i en film som virker like ekte og autentisk som en knyttneve midt i fleisen!

Hvorfor se den?: Se The Football Factory (2004)

1: Mean Machine (2002)  Omtale (Fra LoveFilm) F ra produsentene av “Lock, Stock” og “Snatch” kommer “Mean Machine” – 90 minutter (pluss overtid) med ubegrenset adrenalinfylt fotballaction! Vinnie Jones er Danny Meehan, en fotballstjerne som hadde alt: penger, raske biler og supermodellkjæreste. Nå er han imidlertid satt ut av spill og når han settes i fengsel for å ha slått en politimann, går ting fra vondt til verre. Den fatballgale fengselsdirektøren organiserer en kamp – fengselsbetjentene mot de innsatte – og han må gjøre en gjeng forbrytere med dårlig kondis til er vinnerlag. Hvis han taper, må han møte forbannede forbrytere. Hvis han vinner, kan han glemme prøveløslatelsen. Men en ting er sikkert – det kommer til å bli en helvetes kamp!

Hvorfor se den? Se The Football Factory (2004)

Omtale (Fra FilmWeb) I løpet av det første året av den tyske okkupasjon av Frankrike, er Shosanna Dreyfus (Melanie Laurent) vitne til at Nazi obersten Hans Landa (Christoph Waltz) henretter hennes familie. Shosanna klarer så vidt å unnslippe nazistene og rømmer til Paris hvor hun skaper seg en ny identitet, og blir eier og bestyrer av en kino.I en annen del av Europa etablerer Løytnant Aldo Raine (Brad Pitt) en gruppe jødiske amerikanske soldater som skal utføre gjengjeldelsesaksjoner mot tyskerne. Raines gruppe, som senere blir kjent som the basterds av sine fiender, slår seg sammen med den tyske skuespillerinnen og hemmelige agenten Bridget von Hammersmark (Diane Kruger). Sammen har de som oppdrag å fjerne lederen av Det Tredje Riket. Skjebnen møtes under en kino baldakin hvor Shosanna er klar til å gjennomføre sin egen plan for hevn? Quentin Tarantinos Inglourious Basterds blander vold og propaganda i like mengder og viser oss beryktede, undertrykte og uvirkelige historier fra andre verdenskrig.

Natt Og Dag skriver: Kort sagt: innholdsløst, meningløst og inn i hampen selvtilfreds. De gir filmen 2 av 6.  Dagbladet skriver: Følelsen man sitter igjen med etter å ha sett en virkelig god film kan best beskrives som beruselse. Quentin Tarantino er min pusherman. De gir 6 av 6. Denne filmen har både fått for mye skryt, og samtidig for mye dritt. La meg ta det negative. Quentin Tarantino har fått grusomt kjeft for å endre på verdens historien, og ikke hatt respekt for den jødiske historien. Det er mange som har anklaget han for å gjøre Hitler latterlig, og gjøre smertene jødene til latterliggjørende underholdning. Jeg er IKKE enig i den kritikken, folk skjønner ikke at film er film. Life of Brian er et ekstremt godt eksempel på dette, pokker for “stor stå hei for ingenting”- Så når han tar kunstrikse endringer i historien må det være lov. Slik da er det borte. Så det positive hysteriet. Denne filmen har fått litt for mye skryt. Begynnelsen er noe av det beste jeg har sett på lenge, snakk om en perfekt begynnelse. Du sitter igjen med et stort glis, ikke fordi den er så grusomt morsom, men fordi den er så sykt bra. Christoph Waltz er forresten en av en verdens mest skumle menn herved… Pokker for en skuespiller! Så er den ugjevn derfra, den er litt berg og dalbane. Til det siste “kapittelet”, hvor historien igjen kommer inn på skinnene igjen. Det er en bra film, og den er Taratino, veldig Tarantino. Så alt i alt: Karakter 7 av 10. Det er ikke ille, men jeg vil forvente mer av han, for når han vil, ja da gir han meg mer en 7 av 10. Jeg vil se den igjen, men ikke så ofte som foreksempel Kill Bill som jeg synes er genial. Vi får håpe ting blir bedre, dette er et veldig langt og stort skritt i riktig retning.

Omtale (Fra Tv2) Etter å ha brukt sine 15 år på å flytte fra den ene til den andre fosterfamilien, bestemmer Lux (Britt Robertson) seg for å ta kontroll over livet sitt. På vei gjennom den juridiske labyrinten for å oppnå det hun vil, oppdager Lux sin biologiske far. Det viser seg også at hennes mor driver et lokalt radioshow hver morgen. Lux har vokst opp med denne radiostemmen og kjenner en umiddelbar tilknytning til moren hun aldri har møtt. Når en dommer bestemmer seg for at Lux ikke er klar for å stå på egne ben enda, bestemmer faren seg for å gi Lux den familien hun fortjener.

Når jeg hørte om denne serien tenkte jeg “Herregud, ennå en dårlig jente serie. Dette blir ren og skjær møkk” Nå tok jeg nok en gang feil (Gjort mye av det i det siste føler jeg), for ikke bare er dette en jente serie, det er en knall god jente serie. Jeg er da ikke jente (sist jeg sjekket), men jeg vil si det at en mann som ser denne serien, vil sannsynligvis like den. Jeg vil si at denne serien ikke er en enkel serie, med det mener jeg at dette ikke er en “Oh, jente har problemer, men igjennom mange venner og familie klarer vi det til slutt” Sånn er det heldigvis ikke, vell til en vis grad. Klart du har en del klassiske ting her, men det er en ny vri på det føler jeg. Skuespiller prestasjonene er stabile, og historien er faktisk bra. Det er selvfølgelig endel sukkersøte scener, og historier, men det er gjort med godt håndverk. Karakter 8 av 10 – De to minusene er mest fordi dette er grenseløst amerikansk. Det er søt suppe,og  altså litt for mye “dill dall”. Sesong 2 har akkurat begynt nå i USA,  jeg håper det blir like bra. Kjempe koselig serie….

Verden er i krig, og ingen har makten til å ende den uunngåelige apokalypsen. Før nå! I nesten et århundre har nasjonen Ild vært på en morderisk kampanje for verdensherredømme over de andre nasjonene Luft, Vann og Jord. De tilbyr kun ett valg til de stammene som faller for deres makt; komplett overgivelse eller komplett utradering. Innbyggerne prøver å forsvare seg, og de står bak de få utvalgte som kan kommandere deres nasjons element og kan mestre det etter sin vilje. Med enorme armeer bak seg og utallige våpen har Ild folket allerede utryddet alle Luftens mestere, og nå vender de seg mot nasjonen Vann og deres hovedkvarter i Nord. En dag er den unge Vann mesteren Katara, (NICOLA PELTZ) ute og trener på sine ferdigheter sammen med broren sin Sokka (JACKSON RATHBONE), når de oppdager en ung gutt som heter Aang (NOAH RINGER). Når Aangs mester-ferdigheter blir åpenbare, skjønner Katara og Sokka at de har funnet mer enn bare en luftens mester. Som den forutbestemte Avatar -den eneste som kan kontrollere alle de fire elementene-er den unge Luftmesteren det eneste våpenet mot Ild Nasjonens nedslakting og den som til slutt kan få tilbake balansen i en krigsrammet verden. Men kan han håndtere sine mesteregenskaper og bli den helten de trenger, før det er for sent?

Ja da, ja da, den var litt enkel den “ingressen”, men jeg føler ikke at jeg har sagt noe stygt om Avatar i det siste, så jeg måtte snike det inn. Jeg lo forresten hver eneste gang The Avatar ble nevnt, og det var jo noen ganger. Jeg lo også, da han sa “Jeg vil ikke bli noen Avatar”, og som jeg sa til min kone: “Det er ikke så vanskelig å skjønne, jeg ville heller ikke ville blitt en Avatar ette å sett filmen.*Kniser* NOK om det, M. Night Shyamalan og jeg har ikke hatt et godt forhold i det siste. Faktisk har han vell ikke laget noe interessant siden Unbreakable ifra 2000. Jeg vet at foreksempel Captain Charisma, liker han. Lady in the Water (2006) gir han 8 av 10…. Jeg derimot hadde vell gitt den 2 av 10 foreksempel. “M. Night Shyamalan er et multitalent sier han også-” Jeg er heldigvis ikke den eneste som ikke liker fyren, så når denne filmen kom tenkte jeg. “Det er mer sannsynlig at Beat for Beat får en Emmy, en at jeg vil klare å like denne filmen” Jeg tok feil. Filmen er faktisk “se bar”, den var faktisk så overraskende bra at jeg ble litt forbauset. Karakter 6 av 10 – Måtte få det litt bort ifra hjernen. Så hva trekker jeg de 4 for? Jo, manuset det var ekstremt tynt som vanlig. Det er minus 2 der, 1 for grusomt lange kjedelige scener noen ganger, og den siste 1 minuset er for utrolig teit dialog noen ganger.Så alt i alt, jeg er faktisk fornøyd. Så fornøyd at det var en glede å bli overasket. Kunne hvert bedre, 4 poeng bedre. Jeg gleder meg faktisk til å se den neste i denne serien. Jeg har forresten IKKE lest Manga’en denne filmen er basert på.

Omtale (Fra LoveFilm) Den pensjonerte kirurgen dr. Heiter drømmer om å skape en menneskelig tusenfot ved å plassere mennesker på knærne bak hverandre, og operere dem sammen. Med hjelp av Rohypnol, skalpeller og tre offer skaper han sitt livsverk i kjelleren?

Før jeg forteller dere hvorfor dette er en av de mest bedritene filmene jeg har sett, må jeg fortelle hvordan jeg kom over den. For dette er noe som noe så sjeldent som en Nederlandsk “fortelle videre” grøsser film, hvor alt startet på Internett. Denne filmen har blitt en det man kaller en “snakkis”, og de som har sett den er delt i to grupper: De som elsket den, de som hatet den. Mer om det etterpå. Så når det er saqgt var jeg da på kino da sist helg og så Wall Streat og The American, da hørte jeg noen fjortiser snakke om denne filmen.Samtalen dreide seg mer eller mindre hvor grusom filmen var, altså ekkel, og hvor skremte de ble, osv. Jeg ble da faktisk litt nysgjerrig, og ikke bare det når jeg googlet etter filmen la jeg merke til at jeg hadde sett forsiden på coveret på filmen før. Plutselig kom jeg på noe, og stilte meg spørsmålet; “Hvorfor har jeg ikke sett denne filmen før?” Svaret var faktisk rimelig enkelt, jeg hadde bare ik e tenkt til å se den fordi den virket utrolig dum via det jeg hadde sett av trailere osv. Det som  mer faktisk holdt meg tilbake er at jeg ikke orker å se en film som er laget for å sjokkere, uten mål og mening. De ekleste jeg har sett har ofte blitt laget med poeng, men det virket som denne ikke var det, så nok om hvorfor jeg så filmen, og hvordan jeg fant den- Nå kommer spørsmålet: Hvorfor skal du ikke se den?

Denne filmen er bare helt grusomt dårlig, den er sikkert sjokkerende for tyggeblåsende ungdommer som ikke har sett noe annet. Det eneste som er sjokkerende med denne filmen er hvorfor folk finner den så grusomt sjokkerende. Dette er “drømmehagen” (Barne tv for 2 åringer) iforhold til mye annet. Ikke bare det det er en grusomt dårlig film også. Manus, og ikke minst skuespillerne, vell….. En eneste en klarer å levere maks. Denne filmens Dr. Menkel – Dieter Laser som godt kan sammenlignes med  Udo Kier i ekkelhet, og det er godt gjort. Han alene redder dessverre ikke denne suppa av møkk. Karakter 1 av 10 – Da den ene for Dieter Laser , hadde han bare vært ekkel i en bra film. Jeg har sett det som kalles “teaseren” for neste film i denne serien hvor regirøren sier “Vist du trodde min siste film var grusom, ja da kan du bare vente på  neste, den er mer grusom” Det tviler jeg virkelig på at går, da må det jo bli 0 av 10 da, og det er kanskje det eneste. IKKE SE DENNE! Jeg vet folk blir nysgjerrig på denne filmen, men det er å misbruke din tid her på jorden å se denne. Jeg derimot må jo selvfølgelig se nummer to, men så kan jeg gjøre det da, så kan jeg fortelle deg etterpå hvor dum jeg var .

Omtale (Fra FilmWeb) George Clooney topper rollelisten i denne dramatiske thrilleren om en leiemorder på et antatt siste oppdrag.. Oscar-vinner Clooney er stjernen i denne nervepirrende amerikanske thrilleren, med handling og innspilling satt til Italia og Sverige. Sammenlignet med sine kolleger av attentatmenn og snikmordere er Jack en mester i faget. Når en jobb i Sverige får et tøffere utløp enn antatt for denne amerikaneren på fremmed jord, gjør han det klart for sin kontakt at dette oppdraget vil bli hans siste. Jack setter kursen mot den italienske landsbyga, der han skal holde lav profil og for en gangs skyld nyte en roligere tilværelse. Men hans oppdragsgiver, en belgisk kvinne ved navn Mathilde, dukker snart opp i den lille byen med en ny bestilling – å produsere ett våpen. Samtidig utvikler Jack et vennskap med den lokale presten Fader Benedetto, mens han også har en romanse i gang med Clara, en av landsbyens virkelige skjønnheter. På vei ut av skyggen og med guarden senket, må Jack gå nye veier. Han må utfordre sin egen skjebne…

Altså, jeg kan ta feil noen ganger. Få av de gangene innrømmer jeg det. Så er det de få gangene jeg BÅDE tar feil, OG innrømmer det. Dette er en av disse gangene. Jeg sa vell noe om at dette året kun har produsert 2 filmer som jeg ville skrive opp i boken over filmer jeg syntes var fantastiske. Vell jeg jeg tok feil, “The American” er en av de beste filmen jeg har sett på lang,, lang tid. En av de beste thrillerne som er laget, det også på lang, lang tid. Dette er en stille film, det skjer ikke mye, det skjer faktisk så minimalt lite at du sitter å lurer på “Hvorfor pokker er denne filmen så utrolig spennende?” Jeg er svett i hendene, jeg kikker rundt i filmen for å finne ut hva som vil skje i neste scene. Det er så utrolig genialt å sette filmen i en italiensk by med ekstremt mange trange gater. Du føler deg klaustrofobisk, du føler deg forfulgt, du føler rett og slett redd. George Clooney spiller så enormt godt, og du føler faktisk med en mann som har mange lik på samvittigheten, det er godt gjort spør du meg. Thekla Reuten er også helt fantastisk, og henne har jeg egentlig aldri hørt om. Karakter 9 av 10- Hva det ene trekket er for? Vell, det er ikke verdens beste film, den har et så tynn historie, men det spiller liten rolle heldigvis når man virkelig spiller faktisk på at det skjer så enormt lite. Genial film som anbefales alle, da mener jeg ALLE.

Omtale (Fra FilmWeb) En gjeng tenåringer opplever mareritt så virkelige at de ikke lenger tør å sovne; de frykter at de kan bli drept på ordentlig av mannen de ser i drømme. Snart viser det seg at frykten er begrunnet. For å overleve må de lete etter svar i barndommen. Elm Street er en velfrisert gate i en forstadsidyll i byen Springwood, Ohio. Her bor tenåringene Nancy, Kris, Quentin, Jesse og Dean. Livet deres er bokstavelig talt blitt et mareritt. Hver natt hjemsøkes de av en vansiret mann med hatt, stripete genser og kniver til fingre. Og de hører alle den samme skremmende stemmen. Drømmene er så virkelige at de begynner å frykte for sitt liv. Mannen driver dem til vanvidd i et avstengt univers der han har lagd reglene og deres eneste utvei er å våkne. Snart blir en av dem drept. Noen begynner å snakke sammen om hva de opplever. Likhetene er skremmende og uforståelige. Dør de i søvne, vil de også dø på ordentlig. Etter hvert skjønner tenåringene at løsningen ligger begravd i en barndom de ikke husker. Svimeslått av søvnmangel må de finne svaret i sinnet til det mest forskrudde marerittet av alle – Freddy Krueger.

Nyinnspillinger er som Norge i fotball, alle håper på at det blir bra, men 97% blir forventingene slått ned. Så slår vi altså Brasil 1 gang pr 10 år, så folk blir fornøyd. Dette er Brasil kampen. A Nightmare on Elm Street (2010) er noe så sjeldent som en god nyinnspilling. Den er ikke bedre en originalen, det må understrekes. I samme åndetrekk må det også sies at jeg ikke synes det er lang ifra, for dette funker. Du kan vell si at det mest negative er at dette faktisk da ikke er en original film, men da nyinnspilling.Jeg synes de har gjort noen trekk i denne filmen som er geniale. For hvem er Freddy? Hvordan ble han slik han er? Jeg synes filmen klarer å gi en ny “spinn” på Nightmare filmene, og klarer på en måte å dytte bort den originale, samtidig som den holder seg nært de gamle. Den gamle filmen får 9 av 10. Så hvor er 2010 versjonen da? Karakter 8 av 10, jeg er utrolig overasket, veldig glad for at de klarte det.Vi slo Brasil, Hollywood klarte å gjøre gull til noe som ligner på gull.

Omtale (Fra FilmWeb) Gordon Gekko (Michael Douglas) dominerte en gang finansverden, men etter mange og lange år i fengsel slipper han ut og finner seg selv på sidelinjen. Gekko inngår en allianse med datterens forlovede, Jacob (Shia LaBeouf), for å prøve å bedre det ødelagte forholdet til henne. Men Jacob finner snart ut at Gekko – manipulatorens mester – har en helt annen agenda enn tilgivelse.

Oliver Stone har laget mye bra, vell det vill si, ikke de siste årene. W. (2008) var passe morsom, World Trade Center (2006) ble litt i det meste laget og Alexander (2004) var rett og slett en bedriten møkka film. Comandante (2003) er vell det beste han har laget i nyere tid, men det er liksom en dokumentar da. SÅ, derfor hadde jeg minimale forventninger, pluss at jeg hater oppfølgere. Det første du legger merke til er den litt ironiske tonen de har til den første filmen, og jeg sier det med en eneste gang: Filmen har grenseløst mange referanser til den første. Det i seg selv er igrunn helt ok, og jeg synes det var spesielt morsomt siden det var ca 1 time siden jeg så den første, før jeg så denne på kino. Dette er definitivt ikke så ille som det kunne hatt blitt, for det er humor her, mer en det det var i den første, det er Michael Douglas som stjeler showet igjen, heldigvis. Så til MIN største positive overraskelse: Shia LaBeouf gutt ungen jeg var redd for skulle ødelegge hele greia. Gutten har spilt i filmer jeg liker, men det er ikke fordi han er så grenseløst talent full, det skal jeg bare love deg. Så da er det positive tatt med, største problemet mitt er manuset. Det er faktisk dårligere en det første, historien er Hollywood’sk på sitt aller verste, hvor vi får banaliteter servert pent på en snora . Ok, jeg likte 40% av historien, den som ikke hadde med jenta, gutten og faren å gjøre. Den historien jeg virkelig elsket, og syntes var ekstremt bra, var “hevne seg” historien. Så for å ikke avsløre så mye skriver jeg litt diffust, slik at kun de som har sett filmen skjønner. Karakteren blir 6 av 10, når det er sagt forventet jeg 3 av 10 eller noe slikt. Så da er det kanskje ikke så ille. Kunne vært bedre, men kunne virkelig vert mye mer ille. Sterk 6′er er det faktisk også. Får håpe Oliver snart lager noe fantastisk igjen, noe han ikke har gjort siden Natural Born Killers (1994) spør du meg.

Omtale (Fra LoveFilm): Unge Bud Fox vet lite om skyggesidene i finansverden når han inngår sitt halvsnuskete kompaniskap med finansfyrsten Gordon Gekko. Men Fox er sulten på penger og suksess og Gekko er smart nok til å benytte seg av det. Han overlater de mest lysskye oppdragene til Fox, som til gjengjeld får sin luksusleilighet, en ny elskerinne og etter hvert moralske skrupler. Men han får snart erfare at det ikke er rom for samvittighet i Gekkos Wall Street. Wall Street tar 80-tallets jappetid og pengejag på pulsen.

Det er intresant at denne filmen er laget i 1987, når dette blogg innleget nå er skrevet har jeg sett nummer to, men jeg ville se  nummer 1 før jeg så oppfølgeren. Jeg har sett Wall Street før, men følte det var viktig å se den igjen for å ha noe å sammenligne filmene med. At filmen er laget i 1987 synes først og fremst i teknologiske ting, foreksempel når det kommer til komputere og mobiler. Det er helt utrolig hvordan teknologien har gått fremover. Jeg sier ikke bare for å si et poeng, men fordi det er et lite og utrolig iriterende del av filmen. For når vi ser filmen i dagens lys er den mer eller mindre utdatert sånn helt teknologisk. Heldigvis spiller det ekstremt lite rolle i selve handlingen, denne filmen blir båret på få, men ekstremt gode ting: Oliver Stone, Michael Douglas, Charlie Sheen, Martin Sheen, ,og Daryl Hannah. Oliver Stone har stålkontroll over regien, og han gir et ekstrent godt bilde over “jappe tiden”. Jeg kan ikke gi han nok skryt når det kommer til slike ting. Michael Douglas er god som drittsekk, utrolig god. Du får ikke særlig lyst til å være kompisen hans for å si det slik. Charlie Sheen er også god, det samme med hans far. De alle har god kemi, og alle spiller på det de kan. Den som overasker meg mest positivt er Daryl Hannah, det er morsomt å se henne. Terningkast 8 av 10, det er ikke et nederlag etter alle disse årene. 1 minus for de rent teknologiske tingene som iriterer meg, og et minus for et litt tynt manus. Alt i alt kan jeg ikke si noe annet at Wall Street: Money Never Sleeps (2010) har mye og leve opp til. Om den klarer det? Det får du pent vente til i morgen for å vite…..